Fra bekymring til handling

Ikke alle barn har det bra. Årsakene til det kan være mange, og barna kan ha ulike tegn og signaler som gjør at du som voksen blir urolig, eller opplever en bekymring. Vi vet at jo tidligere et barn eller en ungdom får hjelp, jo bedre virker hjelpen.

Barn og unge som vokser opp med mangler i omsorgen – uavhengig av årsak – har større risiko enn andre til å få strev med psykisk helse, vise atferdsavvik og ha vanskeligheter i ulike situasjoner, – eksempelvis i skole eller ved sosiale aktiviteter. Dersom vi går tidlig inn og hjelper barna og familiene er det mindre risiko for utvikling av varige skader og problemer.

De fleste barn har god nok omsorg. Det er heller ikke slik at alle barn og unge som har det vanskelig viser tydelige tegn på dette. Noen gir uttrykk for mistilpasning gjennom utagerende atferd eller tilbaketrekning og depresjon. Andre framstår som velfungerende, eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige.

Gjennom «På tvers»-metoden setter Holmestrand kommune fokus på å gripe inn når et barn eller en ungdom har det vanskelig, og viser hvordan ansatte kan gå fra bekymring til handling.

Vi må være bevisst egne barrierer både i samhandling med andre og i forhold til hvordan vi velger å håndtere uro og bekymringer. Mange opplever barrierer mot å ta opp bekymringer om barns trivsel og utfordringer i hverdagen, eller i forhold til voksnes utøvelse av omsorgsrollen.

Hvordan gå fra bekymring til handling?

Den generelle erfaringen er at mange voksne venter for lenge med å erkjenne at et barn ikke har det bra. «På tvers»-metoden skal bidra til at dette endrer seg, og at ansatte i Holmestrand kommune blir trygge på hvordan vi håndterer en uro eller bekymring.

Saksgangen i bekymringssaker brukes uavhengig av alvorlighet rundt uroen eller bekymringen som oppleves. Når foreldre og ansatte er enige i observasjoner som er gjort rundt barnet eller ungdommen finner man i fellesskap tiltak, og evaluerer regelmessig i samarbeid med foreldrene. Har bekymringen økt etter samtale med foreldre, og det ikke lykkes å bli enige om relevante oppfølgingstiltak, må prosessen følges videre.

Et godt forhold til foreldre er viktig, men hensynet til foreldrene må ikke styre hva vi gjør, – eller ikke gjør. Ofte kan du stole på magefølelsen hvis du opplever uro og bekymring for et barn.

Det er ved alvorlige bekymringer der foresatte ikke ser egen eller barnets situasjon det er nødvendig å formidle bekymringen videre med handlingsmåte B eller C – utenfor egen tjeneste. Dersom en bekymring utløser meldeplikt til barneverntjenesten vil barneverntjenesten vurdere meldingen og eventuelt iverksette tiltak.

Jeg er bekymret – Hva gjør jeg?

For deg som har din arbeidshverdag i direkte kontakt med barn og unge, er en viktig del av arbeidet ditt å være oppmerksom på deres trivsel og utvikling. Av og til er bekymringen du kan ha grunnløs, andre ganger er det mer omfattende enn du trodde. Snakke med noen på din arbeidsplass, det er viktig at du tar initiativ.

Analyser bekymringen/magefølelsen – konkretiser bekymringen og skriv ned observasjoner

  • Hva sier magefølelsen?
  • Hvilke signaler viser barnet – hva har barnet fortalt?
  • Hvor lenge har du vært urolig?
  • Hvor ofte kommer uroen?
  • Ved bekymring for vold, overgrep, omskjæring og bortføring;
    Ta direkte kontakt med barnevern eller politi.

Skriv loggbok

Skriv ned observasjonene dine så objektivt og konkret som mulig i en logg. Ved loggføring er det viktig å avklare:

  • Hvor lenge skal det føres logg?
  • Hvem fører logg, – en, flere eller alle?
  • Tidspunkt for gjennomgang av logg

Innholdspunkter:

  • Hva har du sett og hørt? Når?
  • Hva har barnet sagt og gjort? Når?
  • Har det skjedd noe spesielt i barnets liv i det siste?
  • Har du selv sett eller hørt noe om barnet eller foreldrene i privat sammenheng som også styrker magefølelsen din?
  • Er det noe i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg urolig?
  • Hvor lenge har du vært urolig? Hva skal jeg se etter?

Vurder barnets øvrige situasjon

  • Relasjon til foreldre, personale, andre
  • Omsorgssituasjon
  • Følelsesmessig kontakt med personale, foreldre, andre
  • Er barnet i akutt fare?
  • Finnes det tilgjengelige ressurser i nettverket som kan støtte opp rundt barnet?
  • Hvordan samarbeider foreldrene om barnet?

Drøft bekymringen

  • Be om en samtale med lederen din for å drøfte bekymringen omkring barnet
  • Er det grunn til å være urolig eller bekymret? Bør det foretas flere observasjoner eller kartlegginger?
  • Sett en tidsfrist for ny oppsummering – for eksempel om to uker
  • Les gjennom de alternative handlingsmåtene – A, B eller C – og vurder om det bør handles i forhold til et av alternativene

Planlegg den nødvendige samtalen med barn og foreldre

  • Snakk med barnet først, så foreldrene, eventuelt barn og foreldre sammen (ikke ved mistanke om vold og overgrep)
  • Tenk gjennom rammen for samtalen (dagsorden, tidsbruk, møtested, møteledelse)
  • Presenter faktaopplysninger med fokus på barnets perspektiv – ikke antagelser og mistanke
  • Deler foreldrene bekymringen?

Oppsummer samtalen med en kollega eller leder

  • Vedvarer bekymringen?
  • Har bekymringen økt?
  • Velg videre handlingsmåte A, B eller C

Handlingsmåte A, B eller C

Et viktig spørsmål i forhold til valg av videre framgangsmåte, – vil tjenesten trenge bistand fra andre tjenester for å hjelpe barnet og familien – og eventuelt hvilke andre?

Det kan være en viss overlapping mellom de tre handlingsmåtene. Bekymringssituasjonen rundt barnet eller ungdommen kan endre seg slik at innsatsen som beskrevet i alternativ A må suppleres for å få en tverrfaglig drøfting – alternativ B – eller at barneverntjenesten likevel må kontaktes – alternativ C – og omvendt.

A. Bekymringen håndteres i tjenesten

Det etableres samarbeid med barn, unge og deres familie:

  • Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene
  • Vær konkrete, lag en plan for tiltakene. Skjemaet «Referat fra foreldresamtale» kan brukes som mal for planlegging og som referat
  • Vær tydelig på hvem som har ansvaret for oppfølgingen – hvem, hva, hvordan og når
  • Planlegg og forbered oppfølgingssamtaler og møter, sett frister og evaluer tiltakene. Tiltakene fortsetter som de er, justeres eller avsluttes. Ved behov for andre tjenester brukes handlingsmåte B.
  • Dersom det ikke blir enighet om et samarbeid, vurderes alternativ B eller C

B. Det er behov for tverrfaglig drøfting av bekymringen

Bekymringen drøftes «På tvers» i Tverrfaglig veiledningsteam, teamet beslutter hvem som skal bistå barnet og familien.

  • Det lages en plan for veien videre med klar ansvarsfordeling
  • Dersom det ikke blir enighet rundt videre samhandling vurderes alternativ C
  • Foreldrene skal i utgangspunktet være orientert og ha gitt samtykke til at tjenesten ønsker å drøfte problemstillingene utenfor egen tjeneste. Foreldrene kan også inviteres inn til «På tvers»-møtet
  • Fagpersoner kan drøfte saken anonymt

C. Bekymringen vurderes å være alvorlig

Bekymring meldes til barnevern­tjenesten. Drøft gjerne meldingen med ansatte i barneverntjenesten i forkant og underveis.

  • Foreldrene informeres om at det vil bli sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten – unntak ved mistanke om seksuelle overgrep og fysisk mishandling

NB! Foreldrene skal ikke kontaktes eller ha kopi av melding til barneverntjenesten ved mistanke om at barn og unge utsettes for seksuelle overgrep og vold. Kontakt da barneverntjenesten eller politiet umiddelbart for drøfting!

Barneverntjenesten i Holmestrand, telefon: 954 42 020, Barnevernvakta (etter ordinær kontortid), telefon: 333 10 203, Politiet, telefon: 02800

  • Bekymringsmeldingen skrives og foreldrene underrettes (MAL – Bekymringsmelding til barneverntjenesten)
  • Meldingen sendes barneverntjenesten som vil avklare innen én uke om det åpnes undersøkelse eller om meldingen henlegges. Dersom det åpnes undersøkelse vil bekymringen gjennomgås med foreldrene i sin helhet.
  • Barneverntjenesten koordinerer og følger opp videre samarbeid

Viktig

  • Hvis lederen din ikke ønsker å gjøre noe med en bekymringssak, og du som ansatt mener det er grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt, blir mishandlet eller har ved­varende atferdsvansker, skal du i følge loven på eget initiativ sende en bekymringsmelding til barnevern­tjenesten.
  • Ref Helsepersonelloven § 33, Lov om Barnehager § 22 og Opplæringsloven § 15.3