Taushetsplikt og samarbeid på tvers av tjenester

For alle typer samarbeid på tvers av tjenester, gjelder regler for taushetsplikt. Arenaer for tverrfaglig samhandling kan være «På tvers»-møter, ansvargruppemøter og andre samarbeidsmøter. På disse samhandlingsarenaene gjelder reglene om unntak fra taushetsplikten; informert samtykke, anonymisering eller meldeplikt.

Generelt om taushetsplikt
Taushetsplikt er et forbud mot å videre­formidle opplysninger til andre enn den saken gjelder, eller til andre tjenester. Taushetsplikten skal beskytte personer mot at opplysninger som berører fysisk og psykisk helse, og opplysninger som på annen måte hører privatlivet til ikke skal videreformidles til andre personer eller tjenester. Hensynet til vedkommendes personvern og integritet er sentralt.

Det er to hovedsett av regler:

  • Forvaltningsmessig taushetsplikt er generell og gjelder alle som arbeider i offentlig forvaltning
  • Profesjonsbestemt taushetsplikt følger av bestemmelser i særlover som barnevernloven og helsepersonelloven

Er du i tvil om hvilke opplysninger du kan dele med hvem, snakk med leder for din virksomhet. Bruk av samtykke og anonymisering åpner for å kunne samarbeide. Det viktigste er å ivareta barn, unge og deres familier og samhandle til beste for de det gjelder.

Unntak fra taushetsplikt – ved samtykke

Lovbestemt taushetsplikt kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på taushet. I Holmestrand kommune er det utformet et samtykkeskjema for utveksling av taushetsbelagte opplysninger fra foreldre og eller barn, eventuelt andre som kan samtykke på vegne av barnet. Skjemaet skal benyttes når flere tjenester arbeider med samme barn, ungdom eller familie.

Når arbeidet starter opp skal skjemaet gjennomgås, fylles og signeres. Innholdet i samtykket skal samsvare med ønskene til den det gjelder. Skjemaet sendes i kopi til de tjenestene som det er gitt tillatelse til utveksling av opplysninger med. Den det gjelder skal ha kopi av skjemaet.

Ved samtykke er det viktig å merke seg

  • Samtykket skal være frivillig
  • Det er klart definert hva det gis samtykke til – hvilke opplysninger, og hvem opplysninger skal deles med, samt at samtykket er tidsbegrenset
  • Samtykket kan trekkes tilbake

Unntak fra taushetsplikt – ved anonymisering
Dette innebærer å sikre at detaljer som kan føre til identifisering av enkeltpersoner ikke kommer ut. Anonymisering handler om å gjøre personopplysninger anonyme slik at det ikke er mulig å finne koblingen mellom informasjonen som gis og et enkeltindivid.

Unntak fra taushetsplikt ved meldeplikt, opplysningsplikt og avvergelsesplikt Meldeplikten overgår taushetsplikten.
Meldeplikten inntreffer: «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker».

Forvaltningsloven

Etter forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 3 er taushetsplikten ikke til hinder for ”at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids og arkivordning, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker”.

Dette betyr at der det vurderes som nødvendig å dele informasjon for å få utført sine arbeidsoppgaver er ikke reglene om taushetsplikt til hinder for dette. Dette innebærer en skjønns­messig vurdering der man hele tiden må vurdere hva som er nødvendig (tenk etter prinsippet ”need to know, nice to know”).

Planer, lover, forskrifter og veiledere som regulerer både skole, barnehage og PPT, er imidlertid tydelige på viktigheten av samarbeid og involvering med foresatte, barn og ungdommen, og at de har rett til medvirkning og innflytelse i valg som gjøres på vegne av dem. Barn har krav på informasjon og rett til å bli hørt; Barnekonvensjonens artikkel 12 sier: ”Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.”

Derfor bør følgende prinsipper gjelde

  • Dersom du har bekymring for et barn, er det kun i spesielle tilfeller hvor foresatte, eller barnet selv ikke skal involveres og informeres om dette – primært ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep
  • Foreldrene bør ha mulighet til å påvirke informasjonsflyten

Helsepersonelloven

Hovedregel om taushetsplikt; Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

  • Før barnet fyller 16 år, er det i utgangspunktet foreldrene som representerer barnet, jf. pasientrettighetsloven § 3-4
  • For barn og unge mellom 12 og 16 år skal de få si sin mening i alle saker som gjelder personlige forhold. Dersom den som gir helsehjelp mener at det foreligger grunner som må respekteres, skal opplysningene ikke gis foreldrene, jfr. pasientrettighetsloven§ 3-4(2). Eksempler på dette kan være spørsmål knyttet til prevensjon. Legen, eventuelt annet fagansvarlig helsepersonell, må vurdere hvert enkelt tilfelle, og avveie foreldrenes rett og plikt til ansvar og medvirkning opp mot taushetsplikt, personvern mv.
  • Barn over 16 år kan selv gi samtykke til at taushetsplikten faller bort.

Taushetsplikt som gjelder Lov om helsepersonell er nærmets altomfattende når det gis helsehjelp, da det å røpe et klientforhold blir å anse som å videreformidle personlige forhold.

I hvor stor grad helsepersonell kan kommunisere med hverandre uten samtykke reguleres av lov om helsepersonell §§ 25. ”Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opp­lysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp”.

Det vil si at hvis man yter helsehjelp, selv om man ikke er autorisert helsepersonell, så gjelder dette. Retten gjelder derfor for eks. sosionom som arbeider i psykisk helse. Forutsetningen for at opplysninger kan gis er at opplysningene er nødvendige for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Barnevernloven – litt mer om opplysningsplikt og meldeplikt

 

Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne ivareta denne oppgaven, er barnevern­tjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten.

Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Derfor svikter vi som kommune dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som ikke har det bra. Vi har alle et ansvar for å sikre at barnevern­tjenesten blir varslet i tide. Vi må våge å se barna – og ha mot til å handle.

Som privatpersoner har vi alle et moralsk ansvar for å melde fra til barneverntjenesten dersom vi er bekymret for et barn.

Når det gjelder offentlige virksomheter, har alle som arbeider i en offentlig instans eller tjeneste en lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte i kommunen har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten, og at de er trygge på praktiseringen av den. Denne opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barnevern­tjenestens behov for å motta opplysninger.

Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barnehagebarn og elever og følger deres utvikling tett. Det er derfor særlig viktig at kommunen sikrer at disse ansatte har den nødvendige kjennskapen til opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det samme gjelder andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, som den kommunale helse-, sosial og omsorgstjenesten.

Opplysningsplikten gjelder når det er ”grunn til å tro”:
– at et barn blir mishandlet i hjemmet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
– at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
– at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et særlig hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt behov for behandling eller opplæring
– at et barn viser atferdsavvik i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller annen form for utpreget normløs adferd
– at det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Kravet ”grunn til å tro” innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av om melding skal sendes ikke kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. At ansvaret er personlig og selvstendig innebærer også at den faglige vurderingen heller ikke kan overprøves av en overordnet. At plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte er likevel ikke til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene dersom den overordnede ikke gjør det.

Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt skal melding umiddelbart sendes til barnevern­tjenesten. Den enkelte kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Med andre ord finnes det ingen andre handlingsalternativer som kan benyttes i stedet, men opplysningsplikten er ikke til hinder for andre supplerende tiltak. Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonyme meldinger. Bakgrunnen for dette er at barneverntjenesten skal ha mulighet til å vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger.

Barneverntjenesten har plikt til å gi den som har sendt bekymringsmeldingen en tilbake­melding om at meldingen er mottatt. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker. Til offentlig meldere skal tilbakemeldingen opplyse om det er åpnet undersøkelsessak. Barneverntjenesten skal også gi tilbake­melding til offentlig melder når undersøkelsen er gjennomført. Opplysningsplikten er svært viktig for at samfunnet skal kunne beskytte barn mot vold, mishandling og andre former for omsorgssvikt.

Kommunene plikter å gjennomgå interne rutiner for å sikre at alle ansatte har til­strekkelig kunnskap om meldeplikten og om mulighetene for samarbeid og kommunikasjon innenfor reglene om taushetsplikt. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig kommunikasjon mellom tjenestene for å sikre at barn som er eller kan være utsatt for vold, mishandling eller andre former for omsorgssvikt blir ivaretatt på en god måte.

 

Opplysningsplikten er hjemlet i Barnevernloven § 6-4 og i tilsvarende bestemmelser i lover som gjelder for de øvrige tjenester:

  • Barnehageloven § 22
  • Opplæringsloven § 15-3
  • Helsepersonelloven § 33
  • Krisesenterloven § 6
  • Forvaltningsloven § 13 f