Ressurser

  • Nasjonal veiviser ved vold og overgrep: https://dinutvei.no
  • «Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 (PDF)B
  • Nasjonal daglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold IS-2181
  •  Vold- og overgrepslinjen (VOlinjen) tlf. 116 006, åpen døgnet rundt og gratis

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner handler om vold der overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Omfanget av vold og omsorgssvikt i nære relasjoner er i dag så omfattende at WHO definerer vold som et folkehelseproblem.

Å leve med vold gir alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte. Bruk av vold er i strid med norsk lov og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder alle typer vold, også i nære relasjoner og med den hensikt å oppdra barn.

Norge er i følge Barnekonvensjonen forpliktet til å beskytte alle barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, skader og overgrep. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. «På tvers»-metoden gir ansatte trygghet i hvordan slike saker håndteres.

Vold i nære relasjoner
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handling skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe den vil (Per Isdal, Alternativ til Vold).

Når vi snakker om Vold i nære relasjoner omfatter det ulike former for vold; vold mellom ektefeller og partnere, seksuelle og fysiske overgrep mot barn, seksuelle overgrep mot voksne kvinner og menn, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresvold. Barn og unge kan også være vitne til relasjonsvold mellom foreldrene.

Ære forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt, og knyttes mot patriarkalske familiemønstre. Dersom ”gjenopprettelse” av ære innebærer vold, benyttes ofte begrepet æresvold. Æresvold er en del av vold i nære relasjoner

Vold og overgrep er en del av mange barn og unges hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for vold og overgrep vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn og unge som utsettes for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder. Det er vårt ansvar å sørge for at barn og unge vokser opp i gode og trygge omgivelser.

“Omfanget av vold og omsorgssvikt i nære relasjoner er i dag så omfattende at WHO definerer vold som et folkehelseproblem“

Seksualisert vold – seksuelle overgrep – voldtekt
Ulike begreper brukes; En som tvinges til seksuell omgang, enten ved vold eller ved å oppleve alvorlig frykt for liv og helse, eller som er ute av stand til å motsette seg handlingen, utsettes for voldtekt eller seksuelt overgrep. Dette gjelder uansett om personen er edru, ruset eller sovende. Det er viktig å huske at voldtekt er noe som kan hende alle uansett alder og kjønn.

Seksuelle overgrep team i Vestfold – SO-team
Ved å kontakte legevakt, politi, helsesykepleier eller fastlege vil de bistå i kontakt med SO-teamet. SO-teamet har døgnberedskap og kan bistå i akuttfasen, det vil si de første 7 dagene etter overgrepet. Tiltaket er et lav­terskeltilbud som er uavhengig av anmeldelse. Tilbudet er for voksne fra fylte 14 år.

Etter et overgrep er det viktig med videre oppfølging. SO-teamet vil bistå med å finne det tilbudet som er best for den enkelte. Tilbudet fra SO-teamet er gratis og uavhengig av om overgrepet anmeldes eller ikke.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold
I Vestfold er det samarbeidet om å etablere felles handlingsplan for vold i nære relasjoner. Planen skal bidra til å hindre og redusere vold, sikre god kompetanse om tematikken og bidra til god samhandling mellom sentrale aktører – kommunene, politiet, barnevernvakt, familievernet og Incestsenteret.

Krisesenteret i Vestfold
Krisesenteret i Vestfold har som formål å bistå kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner og partnervold. Volden kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell, inneha trusler om tvangsgifte eller på annen måte være krenkende, farlig eller skadelig.

Krisesenteret er et midlertidig bo- og beskyttelsestilbud. Senteret er døgnbemannet og ligger i Tønsberg. Tilbudet dekker kommunene i Vestfolds lovpålagte krav til krisesentervirksomhet. Botilbudet for kvinner og menn gis i adskilte enheter.

Krisesenteret har også eget dagtilbud hvor voksne og barn får tilbud om samtaler. Arbeid med barn har høy prioritet. Tilbudene Krisesenteret gir er gratis og krever ingen henvisning.

Incestsenteret i Vestfold
Incestsenteret i Vestfold er en privat stiftelse som ligger i Tønsberg. Senteret målsetting er å bekjempe incest ved å påvirke til forandring av de faktorer i samfunnet som er med på å opprettholde seksuelle overgrep mot barn.

Senterets primære målgruppe er seksuelt misbrukte jenter, gutter, kvinner og menn, deres søsken, pårørende og partnere. Sekundærmålgruppen er personer som selv har begått seksuelle overgrep mot barn, annen familie, skoleelever, lærere, barnehagepersonell, personer i tjenesteapparatet som kommer i berøring av incestproblematikken og er i behov av undervisning og veiledning.

Incestsenteret er døgnåpent og drifter i tillegg en landsdekkende hjelpetelefon for incest og seksuelt misbrukte barn, ungdom og voksne av begge kjønn og deres pårørende.

Seksuelle overgrep

Ved mistanke om at et barn har vært utsatt for seksuelle overgrep
Det er avgjørende om mistanken er klar og retter seg mot bestemte personer, steder eller sammenhenger, eller om mistanken er vag og ikke retter seg mot noe konkret.
Saksgangen kan bli ulik i det enkelte tilfellet.

Er du usikker på framgangsmåte skal saken drøftes med barneverntjenesten. Unngå oppstyr rundt selve prosessen, og unngå å skape ekstra problemer for barnet.

Fremgangsmåte kan avhenge av svarene på spørsmålene

  • skjedde overgrepet i hjemmet eller utenfor hjemmet
  • er barnet beskyttet mot foresattes overgrep
  • hvem har ansvaret for å beskytte barnet
  • er meldeplikten til barneverntjenesten utløst
  • skjedde overgrepet nylig
  • er overgriperen(e) kjent
  • bør forholdet også meldes til politiet

Er barnet beskyttet?
Barneverntjenesten skal alltid involveres når det skjer overgrep i hjemmet. Bekymringen skal meldes selv om overgrepene ikke skjer hjemme, hvis foreldrene ikke makter å beskytte barnet mot ytterligere overgrep.

Foreldre med forelderansvar har alltid ansvar, også for beskyttelse under samvær. Hvis overgrepene foregår i samværshjemmet, er det i første omgang den som barnet bor fast hos som har ansvaret for å beskytte barnet.

Dersom overgrepene foregår i en institusjon, er det primært institusjonens ansvar å sikre barnet, og ta de nødvendige straffe- og arbeidsrettslige skritt.

Meldeplikt til barneverntjenesten
Melding skal skje i samråd med overordnet leder. Hvis det vurderes at det ikke er tilstrekkelig å kontakte barneverntjenesten for å gi barnet god nok beskyttelse, må det vurderes å kontakte politiet direkte. Det kan være tilfeller hvor barnet har betrodd seg, men hvor faren for nye overgrep ikke er overhengende. Barneverntjenesten kan trenge tid til å foreta nye eller andre vurderinger enn melder. Av den grunn kan det være at tiltak ikke iverksettes akutt. Barneverntjenesten må vurdere hvordan barnet skal ivaretas, og hvem som kan gjøre dette best.

Når foreldrene selv tar de nødvendige skritt for å beskytte barnet vil foreldrene være i behov av støtte og veiledning for å takle den vanskelige situasjonen som har oppstått. I samråd med foreldrene bør barne- og familiesenteret eller barneverntjenesten kontaktes.

Gode løsninger er avhengige av utstrakt samarbeid mellom de involverte tjenestene. Foreldrene må ha tilstrekkelig informasjon for å ha mulighet til å utøve forelderansvaret, og gi barnet mest mulig støtte og beskyttelse. Dersom overgriperen er et familiemedlem kan behovet for å informere komme i konflikt med behovet for ikke å konfrontere en mistenkt overgriper. Det kan være nødvendig at politiet griper inn parallelt med at barnevern­tjenesten informerer.

Beskyttelse
Det beste for barnet vil i de aller fleste tilfellene være at en forelder eller foreldrene er i stand til å beskytte barnet hjemme. I enkelte tilfeller kan det være riktig å tilby barnet og en eller begge foreldrene og eventuelle søsken alternativt midlertidig bosted.

Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet kan barneverntjenesten hasteplassere barnet.

Krise i familien – behov for støtte og veiledning
Familier i krise må møtes som et system i krise. Det er viktig å opptre støttende. Gi barnet og omsorgspersonene god tid til å fortelle og sortere inntrykk.

Det er viktig å være åpen, å gå i dialog med familien, og at kommunikasjonen foregår så klart og tydelig som mulig, samt å være tilgjengelig og følge opp familien over tid. Familien skal følges opp inntil den er forankret i de riktige delene av hjelpeapparatet.

Andre undersøkelser
Akutt medisinsk undersøkelse er nødvendig for å sikre spor eller mistanke om alvorlig skade – opptil tre dager etter et nokså sikkert overgrep (i noen tilfeller kan det være funn som indikerer overgrep opptil to uker eller mer etter det mulige overgrepet). Ved klar mistanke om seksuelle overgrep kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehuset for undersøkelse. Barnet kan ikke undersøkes uten at foreldre med forelderansvar er informert. BUPA, PPT og andre instanser kan også bidra til å avklare hva som har skjedd med barnet.

Anmeldelse
Seksuelle overgrep mot barn er straffbart. Det kan være at overgriper har forgrepet seg på flere personer. Normalt bør derfor mistanke om seksuelle overgrep meldes til politiet. Å etterforske hva som eventuelt har skjedd er politiets ansvar og skal utføres av politiet. Dersom det antas nylig overgrep bør politiet underrettes så raskt som mulig. Dersom politiet kobles inn, er det viktig at hjelpeapparatet koordinerer sine tiltak med politiets slik at etterforskningen ikke unødig forstyrres.

Familiemedlemmer og den som er utsatt for overgrepet vil av forskjellige grunner har vansker med å anmelde forholdet. Derfor kan det være riktig at noen i hjelpeapparatet, for eksempel barneverntjenesten, anmelder.

Det kan finnes tilfeller der hensynet til offeret tilsier at man bør vente med å varsle politiet, f.eks. hvis offeret er en ungdom og sterkt motsetter seg anmeldelse. Et annet eksempel kan være at barnet trenger absolutt ro.

Ressurser

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er inngrep som gjøres på kvinners kjønnsorgan av kulturelle, ikke-medisinske årsaker.
Kjønnslemlestelse er et tradisjonsbestemt inngrep som fjerner ytre kjønnsdeler hos jenter. Det er stor variasjon i hvor mye som tas bort. Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5-14 år, men også spedbarn utsettes. Kjønnslemlestelse av jenter er farligere og langt mer omfattende enn omskjæring av gutter.

I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt. Både den som utfører inngrepet, den som medvirker og den som forsettelig unnlater å søke avverget en kjønnslemlestelse, kan straffes.

Samtykke fritar ikke for straff

Kvinnene som blir utsatt kan oppleve både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager som følge av inngrepet. 125 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet på verdensbasis. Det er usikkert hvor mange kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse i Norge. Flere kvalitative undersøkelser i Norge og i andre land viser at holdningene til kjønnslemlestelse forandrer seg fra å være positive til å bli negative når man befinner seg i eksil. Denne endringen skjer gjerne etter noen år i eksil og i land som tar sterkt avstand fra praksisen.

Hva er kjønnslemlestelse?
Kjønnslemlestelse er inngrep på kvinners kjønnsorgan som foretas av kulturelle og ikke-medisinske årsaker. Kjønnslemlestelse omfatter alle inngrep hvor kvinners ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, og inngrep som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorgan. Eksempler på det siste kan være gjensying eller skade som følge av stikking, kutting, skraping, eller innføring av substanser som urter i skjeden.

Hvem utsettes?
Kjønnslemlestelse praktiseres i enkelte land i Afrika, Midtøsten og i deler av Sørvest-Asia. Som følge av migrasjon utsettes i dag også jenter som bor andre steder i verden for kjønnslemlestelse.

Hva som er den vanligste alderen for inngrep varierer mellom ulike etniske grupper. Noen utfører inngrepet mens barna er spedbarn eller i løpet av de første leveårene. Blant andre grupper er det vanlig å kjønnslemleste jenter i alderen 4-14 år. I noen etniske grupper er kjønnslemlestelse del av en overgangsrite fra barn til voksen, og i noen grupper utføres kjønnslemlestelse som en forberedelse rett før ekteskapsinngåelse.

Hvem er utøver?
I landene der kjønnslemlestelse tradisjonelt praktiseres, utføres inngrepet som regel av tradisjonelle omskjærere. Noen steder er det også vanlig at helsepersonell utfører inngrepet.

Det er imidlertid ofte jentas mor eller nære slektninger som henvender seg til omskjærerne med jenta, og slik sørger for at omskjæringen finner sted. Foreldre eller nære slektninger som mener at en jente må omskjæres, mener ofte at dette er til det beste for jenta.

Kjønnslemlestelse er helsefarlig og kan føre til både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager for jentene som utsettes.

(Rutine forå avverge kjønnslemlestelse)

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner. De helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær.

Både gutter og jenter blir utsatt for tvangsekteskap, og utøverne er ofte flere i den utsattes storfamilie. Tvangsekteskap kan være knyttet til ære, og kan også være økonomisk motivert.

Hva er tvangsekteskap?
Et tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap der minst en av ektefellene ikke har reell mulighet til å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier, eller til å velge en annen partner uten å bli utsatt for represalier. De har samtykket til ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold

Hvorfor blir noen tvangsgiftet?
Når noen blir giftet bort mot sin vilje er det ofte relatert til et større problemfelt av autoritær oppdragelse, streng kontroll og vold. Tvangsekteskap blir gjerne betegnet som en form for æresrelatert vold. Det henger sammen med at motivasjonen bak ekteskapet ofte handler om å bevare familiens ære, og særlig døtrenes seksuelle ærbarhet.

Tvangsekteskapet kan også være økonomisk motivert. Da kan det dreie seg om å få tilgang til eiendommer, penger eller andre goder. Tvangsekteskap kan være en migrasjonsstrategi for å få slektninger til Norge gjennom familieinnvandring.

Hvem utsettes?
Både gutter og jenter blir utsatt for tvangsekteskap, men jenter er særlig utsatt. Det henger sammen med at jenters oppførsel blir knyttet til seksuell ærbarhet og dermed til hele familiens anseelse i kulturer hvor kollektiv ære er en sentral verdi.

Hvem er voldsutøvere?
De som står bak tvangen er ofte flere i den utsattes familie og storfamilie. Det kan for eksempel være den utsattes mor, far, bror, søster, onkel eller besteforeldre.

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Her kan du få informasjon og veiledning om hvordan du kan forholde deg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer. Både den som er utsatt, fagpersoner, venner, foreldre kan ringe telefonen – 815 55 201 – åpningstid mandag til fredag kl. 9-16.

Ressurser

Røde Kors-telefonen
om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
815 55 201
mandag til fredag kl. 9-16